Ifjor sommer fikk Ludvik belønninger for hver milepæl for å gå do. En rød prikk etter så så mange bimmelim og bommelom skulle være en hemmelig belønning.
Belønninga gikk ut på å fange rumpetroll i frosketjønna. En strek i regninga var at dette inntraff rett før leggetid, men lovet var lovet, og vi dro av sted til frosketjønna hvor jeg noen dager i forveien hadde sett klekte rumpetroll. To uker før det igjen hadde jeg sett en voksen gravid spissnutefrosk og froskeegg.
Rumpetrollene ble fanget og fostret opp i en plastkasse utenfor huset. Samtidig prøvde vi å gjøre habitatforbedringer i frosketjønna. Da veien ble asfaltert ble også grøftene utbedret. Dette gjør at vannspeilet i frosketjønna er lavere nå enn tidligere. Derfor skal det mindre til for at den tørker ut.
I slutten av august hoppet en gjeng lykkelige frosker ut av plastkassa. De hadde en stor stein i midten, og når de ble store nok hoppa de ut av seg selv.
Rompetrollene som ble værende i frosketjønna gikk det værre med. En måned før froskene var ferdig utvokst var den tørrlagt, og sannsynligvis ble våre fem frosker de eneste oberlevnde fra 2020-generasjonen.
