Igår etter jobb kjørte jeg og Therese til Hemnesberget for å hente Molte! Bestemor og bestefar satt barnevakt, så samtidig kunne vi nyte litt tid for oss selv.

• 

Vi var spente før hjemoverturen! Molte var litt urolig den første halvtimen, men slo seg til ro når vi kom til Mo. Hun var ikke særlig fornøyd med rundkjøringene, men ut av Mo, på ny E6, sov hun til vi kom på Saltfjellet. Der ble det en ny runde med litt pistring, men en liten dopause skulle fikse biffen. Derfra bar det rett hjem, med en sovende valp i baksetet.

Vi kom hjem like før midnatt, så det ble lite tid til å gjøre seg kjent med de nye omgivelsene før natta. Likevel ble både stue og hage grundig undersøkt, før det var kveld og god natt.

Første natta gikk veldig bra, men Molte våknet tidlig av at Ludvik kom ned trappa. Først var det litt skummelt med noe som dunket i trappa over buret, men det gikk raskt over til glede når Molte skjønte at det var en unge. Hun hadde tydeligvis blitt opplært til at barn = artig. Det glødet i blikket på begge to, og det ble ikke sovet noe mer denne morgenen.

Nå har vi fått lekt, spist, sovet, lekt, hilset på naboene, lekt og nå sover Molte igjen!

Nå kviler Molte! Utslitt av alle inntrykkene og folkene.