I fjor hadde jeg pappapermisjon med Jenny. To uker etter at landet ble koronastengt skulle vi få 19 gode permisjon- og ferieuker sammen. Siden alt var nedstengt og sosial kontakt var frarådet, ble det mange turer.

I mai åpnet myndighetene på restriksjonene. Jeg og Oskar, også var i permisjon, fant ut at vi skulle dra på fisketur i lag med ungene til Saksenvika. Vi pakket fiskesakene, slukstang for anledninga, og dro ned til sjøen. Jeg var også en liten snartur innom Sport1 for å kjøpe en ny sluk for denne begivenheten!

Når vi kom fram var det full flo. Saksenvika er, med noen få unntak, svært langgrunt. Det gjorde det ekstra vrient å fiske uten vadere. På tampen, da vi var i ferd med å pakke sammen, trodde jeg at jeg hadde fått tangklase nummer 205 for dagen. Denne begynte derimot å gjøre motstand! Jeg og Jenny sto utrolig ugunstig til, og med henne på magen ville jeg ikke gjøre noen krumspring ned mot havkanten. Sjøørreten tok på et usedvanlig dårlig planlagt «tullekast», på tur tilbake til leirplassen.

Sjøørreten var sprek og gjorde imponerende motstand til tross for at den bare var rundt kiloet (950 g sløyd). Heldigvis sto Oskar klar til å kunne hjelpe med landinga fra «bakkenivå». Litt forsiktig balansering på svaberget, med Jenny i bæresæla, måtte til. Da klarte vi å presse han inn mot ei lita strand, hvor det var mulig å dra han inn på sanda.

Kanskje ikke den største ørreten, men likevel en fiskeopplevelse som har satt seg langt framme i minnet. Omstendighetene med den fine turen sammen med Oskar og Ingeborg, Jenny i bæresela, og den spesielle landinga gjorde dette til en topp 10 fiskeopplevelse.

Og vi var alle enige om at det hadde vært en fin dag!

Det tok litt tid i «mørkerommet» før bildene ble tilsendt, men med så fine bilder fra turen er fotografen tilgitt! 😀