For tre år siden skrev jeg mitt mest leste, delte og kommenterte Facebook-innlegg. Jeg deler det likså greit med dere som leser bloggen!

Like sikkert som at etter vinter kommer vår, kommer også klagene på hundebæsj som titter frem i vårsolen.

Dette er på ingen måte et forsvar til de som driter i driten, men mer et lite hjertesukk for engasjementet dette skaper.

Hundebæsj er et biologisk nedbrytbart avfallstoff som i løpet av relativt kort tid forsvinner. Samtidig som at vinterens etterlatenskaper fra våre firbeinte dukker opp, blir også våre veigrøfter snøfrie og en mørk hemmelighet fra vinterens veifarende dukker opp. Dette bildet et fra et tilfeldig sted langs E6.

På bildet ser vi blant annet en svart søppelsekk, to bokser brus, en plastbelagt sigarettpakke, en kaffekopp i papp med plastlokk og en del annet rask som veifarende fant hensiktsmessig å kaste ut av bilvinduet (plasten kan selvfølgelig ha kommet med vinden fra andre plasser..).

Hvor er engasjementet? Slik ser det ut i nesten alle grøfter langs de mest trafikkerte veiene. Her er etterlatenskaper som vil ta mange hundre år å bryte ned. Og hvis du som hundeeier pakker driten i plast, og kaster posen til skogs; ja da skulle du vært pisket med en flisete wire eller den posen du akkurat har kastet. Valget er ditt!